I gresk mytologi er Parthenope en sirene – et menneskelignende vesen kjent for sin skjønnhet og forlokkende sang, som ga navn til en antikk bosetning i det som i dag kalles Napoli. Det er unektelig noe mytisk over Paolo Sorrentinos film, der han skildrer livet til en annen vakker – men høyst menneskelig – Parthenope, samt effekten hun har på mennene som krysser hennes vei.

Sorrentino er skamløst opptatt av skjønnhet, og i Parthenope får denne besettelsen selskap av et annet tilbakevendende tema i regissørens filmer, nemlig hjembyen Napoli. Sorrentino blander antikk mytologi og moderne lokalhistorie for å tegne et fengslende portrett av Sør-Italias største by, og resultatet er storslagen filmkunst av klassisk italiensk støpning. Her kan man virkelig drømme seg bort i vakre omgivelser ved Middelhavet.